Stryker du, må du som regel vente et år

93,4 prosent av universitetsemnene går bare én ordinær eksamenstermin i året.

Det betyr at hvis du stryker og emnet ikke har konte, er neste ordinære forsøk tolv måneder unna. Ikke i neste semester – neste år.

Tallene

Emner med minst ti kandidater i 2025:

86,1 prosent av alle kandidater satt i et emne som bare gikk én gang det året.

Og konte er sjeldnere enn ryktet: 9,9 prosent av emnene hadde en konteeksamen i 2025. Omtrent ett av ti.

Hvorfor tallet er lavere enn du kanskje har hørt

Teller man rått hvor mange emner som har eksamen i to ulike terminer, får man 16,5 prosent – altså mer enn dobbelt så mange.

Det tallet er feil, og grunnen er at den andre terminen som regel er konten, ikke en ny ordinær gjennomføring. Et emne som går om høsten med 400 kandidater og har en termin i februar med 30, går ikke to ganger i året. Det går én gang, og har en konte.

Vi skiller dem ved å se på størrelsen: en termin med under halvparten av hovedterminens kandidater, i et emne der hovedterminen samler minst tre fjerdedeler av alle, er en konte. Det er den samme regelen emnesidene bruker.

Uten den korreksjonen ville artikkelen sagt at hvert sjette emne går to ganger. Det gjør hvert femtende.

Hva det betyr i praksis

Sjekk om emnet har konte før du planlegger. Forskjellen mellom noen uker og et helt år er hele forskjellen på om et stryk forsinker graden din.

Konten er verdt å ta. 79,6 prosent består den, mot en snittkarakter som er lavere enn i ordinær eksamen – men bestått er bestått. Vi har tallene i Kontinuasjonseksamen: fire av fem består.

Og et stryk i et stort obligatorisk emne er dyrere enn i et lite valgemne – ikke bare fordi emnet er tyngre, men fordi det ofte er en forutsetning for emner som kommer etter. Da forskyves ikke ett emne, men et helt løp.

Det er også de store emnene som har høyest strykprosent: fra 2,7 prosent i emner under 25 kandidater til 13,8 prosent i emner over 800, målt i Jo større emnet er, jo flere stryker.

Hvis du allerede har strøket, er alternativene og fristene gjennomgått i Strøk på eksamen? Slik tar du emnet igjen.

Slå opp emnet ditt

Hver emneside viser hvilke terminer emnet faktisk har hatt eksamen i, år for år tilbake til 2004, og hvor store de var. Det er den sikreste måten å se om det finnes en vei tilbake før neste høst: søk opp emnet.

Kilder

Tallene er beregnet fra HK-dirs database for statistikk om høgre utdanning (DBH), tabell 308, lærestedenes egen innrapportering av eksamensresultater. Datasettet er hentet 14. august 2026, og tallene gjelder 2025.

Utvalget er de 20 843 emnene som hadde minst ti kandidater i ordinære terminer i 2025. Grensen er satt for at et emne med tre kandidater i en biterminen ikke skal telle som en full gjennomføring.

Konte er utledet, ikke rapportert. DBH fører termin, ikke om terminen var en kontinuasjonseksamen. Vi merker en termin som konte når den ikke er emnets hovedtermin, har under halvparten av hovedterminens kandidater det året, og hovedterminen samler minst 75 prosent av alle kandidatene emnet har hatt. Regelen ligger i merkKonte i lib/fag/emne-data.ts og er den samme som emnesidene bruker.

Heuristikken kan ta feil begge veier: et emne som virkelig har gått to svært ulike terminer kan bli lest som konte, og en stor konte kan bli lest som en ordinær termin. Den er god nok til et landstall, men sjekk emnesiden for ditt eget emne framfor å stole på prosenten.